Midt i livet...

Midt i livet...

Foto: Tor Sandø

 Hei, kjære lista mi. En og annen gang tar jeg meg selv i å sutre på ting...🤔 Det være seg  været, uønsket snø, dyr diesel, vond rygg og ellers små filleting som hvis skal kalles problem så er det i beste fall et I-landsproblem...🙈 Jeg vil heller prøve å sette fokus på det som i skrivende stund er status på  de nærmeste av mine dager til låns her blant alle dere som beriker mitt og andres liv. Jeg har klart meg mye bedre enn jeg selv kunne spådd...jeg har samlet en god del erfaring på ting som liv, familie, jobb, venner å jobbopplevelser..Jeg har fått møtt og blitt kjent med så mange flotte mennesker at det nesten ikke kan beskrives...og ikke nok med å ha fått møte dem...jeg har også fått det privilegium å få kalle svært mange av dem for venner.. jeg har fått den beste starten noen kunne fått på et liv.. med en familie som hadde kjærlighet som sin største beholdning. Selv føler jeg til tider jeg har flere familier og folk jeg er veldig glad i, jeg har fem av de aller beste barna man kan ønske seg..."Og ikke nok med det" som de sa¨på TV-shop på 80-tallet..Jeg har også fått tidenes beste svigersønn/datter... Jeg lover meg herved selv og være flinkere og fortelle det til dem...sånn min far gjorde... jeg har til og med blitt velsingnet med et barebarn... Lucas kom da dette året akkurat hadde kommet i gang..  

Mitt store forbilde på det å prøve å være Pappa.... Den beste å prøve å bli lik.

Det vakreste noen har sagt til meg er at jeg er veldig lik min far Annfinn... 

(Må være Dirty Harry`s ukjente bror..) 😂😂

Foto: Dag Rune Bergheim

Foto: Dag Rune Bergheim

Mine nærmeste er akkurat som mine foreldre... så fulle av kjærlighet at jeg ikke har mulighet til å gjengjelde med samme varme.. Jobb har jeg hatt hele livet, aldri gått en eneste dag uten...og jeg har hatt en jobb jeg har elsket og trivdes i... Blitt kjent med fantastiske kolleger og venner både i inn og utland. Helsen kan jeg ikke klage et sekund på...! Jeg har byttet ut noen deler og fått føle på kroppen hvor enestående helsevesen vi har i Norge. Mine jobber har brakt meg rundt i Norge og Europa og gjort meg kjent med land og folk. Folk som jeg stadig møter og kan slå av en prat med. Bare for et eksempel...., her i går (er på Åndalsnes og holder kurs denne uka) kom en gammel kompis fra ungdomstiden i Molde innom klasserommet og vi mimret og drakk kaffe i et par timer,,,(takk for tiden din Knut Ivar "Captain") Kom meg akkurat på hotellet og fikk en god middag før jeg fikk tlf fra Tor Fredrik som var på tur til Molde for å losse på det nye sykehuset.. Det ble en kjempelang time med kaffedrikking og hyggelig samvær der enda en tidligere kollega fra 10-15 år tilbake tilfeldig kom innom...Tenk å ha så mange venner at man snubler borti dem uansett hvor man befinner seg i verden.. Husker en gang jeg sto i en rulletrapp i et kjøpesenter i Krakow og hører "Hei Dag Rune" bak meg... Der sto en tidligere transportkollega og smilte...og kjente meg igjen... 

Nå venter det en ny sommersesong med div veteranbiler og turer på hytta vår på Tingvoll... Håper vi får besøk fra kjente og kjære, for der er det rikelig med mat og sengeplasser. Vennene fra Grøtvågen er uvurderlige for å kunne holde på med den noe sære hobbyen min.

Foto: Tor Sandø

Foto: Dag Rune Bergheim

Dette ligner kanskje litt på et gjennomsnittlig kjedelig julebrev men jeg ville bare stoppe opp litt og sette av litt tid til å takke alle de fine folkene som lar meg få være en del av deres liv. Tenk å være så heldig og ha så mange venner, en familie som er frisk og attpåtil er glad i meg og samtidig tålmodig med meg, en jobb som gir meg mye input og en hobby som gir meg ro og rekreasjon...

Takk for det dere ofret og ga...

Vi skriver 8. Mai 2020...Det er 75 år siden vi fikk vår frihet...vi fikk vår frihet av folk som ofret mye...mange ofret til og med livet for vår frihet og for vårt land... Det er umulig for meg å se for meg det offeret mange ga...jeg, en "gutt" født i 1968 i et fritt Norge der alle minner fra krigen var spennende lekeplasser i mange intakte bunkere og andre gjenværende bygninger fra okkupantene.. for meg var krigen spennende lesing av "Kamp", "på vingene" og "spion 13"... for meg var alle krigens redsler og uhygge skjermet..jeg visste ikke at mannen som var innom kiosken på billaget da bussen fra Trondheim til Aure stoppet der for tanking og levering av post om kvelden hadde en fortid fra krigen...som få visste...for meg var mannen med det bustete håret og de snille øynene en "skrue" fra Aure... i sin islending var han lett å kjenne igjen.. sjefen min fortalte en dag at han hadde vært torpedert og sågar hadde vært med i et Tv-program laget av selveste Erik Bye...
Mannen det er skrevet en utrolig god bok om som virkelig kan anbefales....

Nå ca 40 år etter vet jeg hvem mannen var...eller jeg vet hva han het og litt av historien hans... men jeg fikk dessverre aldri møtt han og takket han...jeg har lest om han. Han het John Bakkmyr og var fra Årvågsfjorden. Han hadde en tvillingbror som het Erling og begge var sjømenn.. og i aprildagene i 1940 var de på sjøen i utenriksfart...De ble raskt satt inn i Nortraship sin konvoifart og ble det vi senere har kalt krigsseilere... De var på hver sine båter, de visste nok lite om hverandres dagligliv og skjebne...men de var stolte norske sjøfolk som utførte de oppdrag de fikk.. De fraktet alt som de allierte styrkene trengte i sin kamp mot nazismen...De fraktet mat, våpen, drivstoff til både fly, biler og tanks....De fraktet medisiner...De holdt forsyningslinjene åpne i konstant fare for torpederinger og angrep fra andre skip og fly... og de ble rammet.... John ble torpedert to ganger....to ganger forsvant kamerater og fartøy til bunns menns han kavet i det kalde vannet...berget seg opp noe drivved/ flåte og reddet livet på stålvilje og kjærlighet til de der hjemme... en mann som har nesten 60 døgn, ensom på en liten flåte... den ene gangen lå han og drev i 49 døgn før han ble reddet...49 døgn....!!! Da vil jeg tro du er både sulten og tørst....men John overlevde og mønstret på nye fartøy og fortsatte sitt utrettelige bidrag til at de allierte til slutt kunne beseire det tredje riket til Adolf Hitler.. Han er den nordmannen som har overlevd lengst på havet før redning... han er den som aldri ville ha noen påskjønnelse og skryt...han gjorde jobben sin sa han...også ville han overleve... Han kom etterhvert hjem til Aure igjen og levde sammen med sin kone Kitty bare et steinkast over veien fra hjemplassen....

Det satt nok både vonde og dype minner i John etter det han opplevde og derfor anbefaler jeg virkelig å lese boka "Torpedo på babord"  på kjøkkenet hjemme i Årvågsfjorden hadde John og Kitty en utslagsvask....i den lå det et grytelokk og på det dryppet det vann hele tiden... den lyden måtte bare John ha for å få fred...han måtte høre og vite at, ja...jeg HAR vann....Han var med på å vinne krigen han John... han var med på å holde forsyningslinjene inntaket..  han var med på å gi blant andre den hyperaktive gutten, født i 1968 et trygt land og vokse opp i... han var med på å gi oss freden vi etter den tid har hatt og nesten tatt for gitt.... og jeg betviler ikke at han innimellom savnet husmannsplassen i Årvågsfjorden hvor han og søskenflokken vokste opp....

I mange år har den 8. Mai vært en spesiell dag.. dagen jeg vet vi fikk vår frihet...Men jeg vet så ufattelig lite om hva den kostet... og vi har hedret de allierte, vi har hedret gutta på skauen, Milorg, hjemmefronten, kompani Linge og enkeltpersoner....men det tok lang tid før vi begynte å hedre våre krigsseilere... Det er en historie der som ikke er så om å gjort å rippe opp i... vi tok til og med fra dem lønna de hadde krav på... Det er også flere som etter min mening ikke har fått den takken de fortjener etter krigen...både partisanere, krigsfanger fra Jugoslavia og Sovjet og den røde armé var delaktig i bekjempelsen av Wehrmacht....men det er annen sak... i mange år har jeg også tenkt på å takke noen på denne datoen den 8. Mai for ofrene de ga... men stadig innser jeg det er noen steg fra tanke til handling... i dag startet jeg dagen med flaggheising hjemme i Buvika før jeg bestemte at i dag skal jeg til Årvågsfjorden...

Her er jeg kommet utover til Brekka, og har utsikt utover Årvågsfjorden....hjemplassen til familien Bakkmyr...

Så i år går min takk til alle som bidro til at vi kan feire dagen i dag som vi gjør...men som sagt, i år setter jeg fokus på disse sjøfolkene som slettes ikke var hjemme og kunne ta del i feiringen i maidagene 1945...mange kom ikke hjem før måneder og år senere...og til en hjemkomst der de kanskje følte seg både glemt og tilsidesatt... i år hedrer jeg krigsseilerne med en fattig liten hilsen fra gutten som dessverre aldri fikk sjansen til bli kjent med han med det bustete håret... 

Det har sjeldent føltes bedre og kjøre 30 mil for legge fra seg en beskjeden hilsen fra en som føler jeg skylder så ufattelig mye mere....Takk, John og Erling... takk for at dere hadde mot. 

Min hittil dyreste Moldekamp....!!

En kamp i dyreste laget....


Som ihuga Molde-supporter blir det mange turer fra Trøndelag til Molde på hjemmekamper... Og 31, Juli 2013 gikk turen igjen til Aker Stadion for å se Molde få besøk av en hel bråte med "kaill" som var flat i bakhodet... Legia Warszava var kommet til byen... Været var flott, humøret og trua var på topp og hjemme i Buvika vaiet balkongflagget som det alltid gjør på kampdager... Du verden som jeg gledet meg til kamp... Fredrik Gulbrandsen hadde signert og skal få sin debut og det gleder en mann som er så voksen at jeg husker "Bukken Gulbrandsen" herjet for dette fuglelaget fra Romeriket.... Kampen ble et fyrverkeri med (som vanlig) utrolig mange brente sjanser og stor underholdning... Synd dommeren hadde fortid som jordbærplukker ute i Lensvika og tydeligvis kjente mange på det grønne laget... Han presterte til og med å sende "Bukken Jr" i garderoben et kvarter for tidlig... Kampen endte 1-1....

Etter kampen var det bare å psyke seg opp til en 3-4 timers biltur hjem igjen og denne kvelden rakk jeg akkurat innom supporterbutikken på stadioen før hjemturen begynte.... Tabbe nr 1....!!

For der inne hadde de nemlig fått inn noen riktig så flotte MFK flagg som var MYYYE større enn mitt balkongflagg... Beregnet på flaggstang. Råtøfft tenkte jeg og kjøpte et sporenstreks... Tabbe nr 2..

Vel hjemme i Buvika utpå natta måtte jeg lese over alle nettaviser og forsikre meg at alle var enige med meg i at dommeren var en "tullgåre" som ikke hadde fått nok av det eneste han fortjente...: Juling og svidd graut...

Neste morgen måtte jeg bare så stolt vise kona hva jeg hadde brakt med meg hjem fra Fylkeshovedstaden og brettet ut mitt nyervervede stolthet... Før hun gløttet opp fra avisa og knekkebrødet sitt og halvt spydig lurte på hvor jeg hadde gjemt flaggstanga som dette flagget skulle heises i.... Jeg rasa ut på trappa og joda, eller rettere sagt neida, vi hadde ikke flaggstang.... Til mitt forsvar må det legges til at jeg er en smule distre, ganske snill, overvektig og blir veldig fort revet med.... VELDIG fort revet med.... 

Men på tross av den tidlige morgen(kald)dusjen mistet jeg ikke trua... For i mine yngre dager med helgependling over Osmarka hadde jeg mange kjennemerker langs veien mellom Molde - Tingvoll - Trøndelag.... Nemlig Brdr. Midthaug på Kleive....!! Og der hadde jeg sett både strekkmetall trapper, stiger, et par kirkegårder, rekkverk og sist men ikke minst...: Riktig...., Flaggstenger....!!

Kontakt ble opprettet og flaggstanga bestillt... og regninga dukket opp... Oj.....!!! Tabbe nr 3...

Stanga kom akkurat før Cupfinalen mot et butikklag fra Trøndelag og det ble en tung avgjørelse og utsette montering og oppsetting til våren... Så 4-2 seieren over det der butikklaget ble som vanlig feiret med balkongflagget.... ;-) (4-2...Dobbelt så god...!)  Men her like før seriestart hadde virkeligheten innhentet meg og jeg fikk det travelt med å starte gravinga...

Etter en dag med pirking i grusen var jeg kommet ca 10 cm av den meteren som Brødrene fra Kleive anbefalte....

Etter enda en dag hadde jeg kommet 20 cm.... Og denne dagen var det seriestart hjemme mot Vålerenga og jeg innså plutselig at jeg var seint ute både med gravinga og Moldeturen... Her måtte det ropes på kavalleriet....

Jeg fikk min egen duracell-drevne-propell-sønn til å komme, gjemte unna ADHD-medisinen og spanderte en Red Bull i varmen.... Der ble det fart i stein og grusflyttinga i Buvika gitt...

Jeg måtte sette på alarm på telefonen så jeg ikke sovna fra gutten og risikerte og ikke finne han igjen... Så en tid ut til at han trodde stanga skulle monteres med kromkula ned.... 

Så her var det bare å innkalle naboer og søsken til masseforflyttning..... Dugnaden gikk som en drøm og jag kunne begynne å tenke på bestilling av betong... For i Buvika blåser det til og med når det er vindstille....!

Sent om kvelden var "foten" på plass og alt hang sånn noenlunde i vater...

Dagen etter ankom betongbilen med kraftig betong med stålbiber i... Og allerede her har jeg aktivt gått inn for å fortrenge hva dette prosjektet har kostet meg....

Men nå står den der.....!!! Og jeg kan ikke annet enn bare nyte vinden her i Buvika nå, så det vakre blå flagget får visst seg godt... (bildet er tatt på en vindstille dag i Buvika...)  På mine snart 40 år som trønder med blåhvitt hjerte (farget fra mine 6-7 år som "molling") er jeg så vant med å bli tyna av disse butikksupporterene her i trøndelag...og jeg har vel ikke tyna mindre jeg heller da.... Så det er en fryd å bare gå å vente på søndag og kamdag....for å tusle ut og heise flagget og håpe på årets første borteseier.... 

Heia Molde....!!!

Jeg minnes vagt at jeg ordnet meg en blogg for et år siden eller der i nærheten.... Facebook gjør det så enkelt og oppdater fra hverdagen at denne nesten er helt glemt... Men jeg lover å prøve å skjerpe meg litt... ;-) Liver smiler fortsatt til en mann selv  min alder.. Stortrives både hjemme på friuker og borte på arbeidsuker. Selv om vinterveiene i Norge byr på utfordringer bæde til "Per og Pål"..... De siste dagene har det mildt sagt vært andre ting enn Pavevalg som har tatt oppmerksomheten min... Har vært mye vanskelig føre og mange hindringer i veien... (les; dårlig skodde lastebiler)

Den fremste her sto parkert der (Ved Arne Schei på Vinjeøra) Tirsdag da jeg passerte på tur mot Kristiansund.... Og jaggu sto han ikke der på Onsdag da jeg kom på tur hjem også.... Her har en svenke måttet stoppe bak han for å legge på kjetting... Og bak der igjen skimtes bilen min. Og Kristian Mork kom bak meg igjen....

Og når man ser kjettingredskapen de satser på er det ikke så enkelt heller.... Kristian er mindre imponert.....

Men friuka kom likevel og samtidig kom jaggu finværet..... Så da skal det nytes noen dager hjemme i Buvika... Og jaggu skal man ikke se bort fra at det kan komme litt oppdateringer her inne. Denne helga vil gå med til bytur for meg og Kristian i morra kveld for å få med oss seriestarten i tippeligaen på fredag mellom Viking og Molde... Så da er det storskjerm på Three Lions på fredag, åpen dag på Øya VGS på lørrdag og håndballkamper i Rissa og Åfjord med Eirik og Håkon på søndag.... ;-)

Ut på tur... aldri sur.. Iallefall sjelden..

Da var friuka over og Asgeir ville hjem igjen. Så da er det vel min tur da. Kjempeordning dette med en uke på jobb og en uke fri. Så da var det bare å rusle bort på E39'n og vente på gutten som vil ha "vaktbytte"... Og der kommer jaggu Regenten....

Mange av mine turer går til "Møre"... Leverer til butikker rundt Molde, Kristiansund og Ålesund... Og når våren melder seg merker jeg enda bedre hvor godt det er å ha dette yrket.. Med de vakre fjellene som omkranser blåe fjorder og (snart) grønne enger... Det nærmer seg iallefall... Om på baksiden av Romsdalsalpene finnes det også vakre steder... Så til og med baksiden av alpene (altså på sunnmøre) finnes en og annen plassen det går an å stoppe i det fri og spise matpakka si... Som her på tur innover Tynesstranda...fra Sykkylven og inn mot Stramgjerde... Torsdager er det stort sett lasting av Pizza på Stabburets fabrikk på Stranda og da går turen innover her og videre opp Velledalen og over Strandafjellet.

Her er jeg på tur over Strandafjellet. Vinteren har ikke helt sluppet taket her enda....

Og det er de vel glade for her oppe på skisenteret på Strandafjellet. Godt med snø enda her...

Her ser vi Stranda nede ved Storfjorden...

På Stranda laster vi mest pizza men også mye spekemat. Grilstad har kjøpt opp Stranda Spekemat og der har jeg fast henting. I tillegg er det også spekematproduksjon nede i gamlefabrikken til Stabburet. Der er det Tind Spekemat som holder hus nå. Her står jeg og laster på Tind..

På tur opp fra sentrum i Stranda... Ser skibakkene i bakgrunnen.

Strandafjellet igjen..

Jeg har etterhvert noen timer på ferger... Men med en kaffekopp som stadig er tom og fristelser i form av sveler er det ikke det verste "hinderet" man møter på veien... Sikkert ikke noe værre enn å sitte på E18 på lysaker i stillestående kø...

Nå kjører jeg en tur igjen. Denne gangen til Kristiansund. Håper på finvær og enda mer snøsmelting og til dere alle vil jeg bare si; Vi blinkes.... ;-)

Hastverk er lastverk....

Etter at vi flyttet inn i vårt nybygde hus i Buvika i sept/okt 2011 har vi nå snart fått "bodd oss inn" skikkelig og stortrives med fjordutsikt og landlige omgivelser. Noen små feil har vi etterhvert også funnet som utbygger har kommet og utbedret fortløpende... Ikke noe alvorlig men sånne små "slarkfeil" som irriterer mer enn de skremmer... ;-) Noen feil har vi ikke funnet.. (Men der har vi våkne naboer) Så noen av våre trivelige naboer har varslet utbygger om feil som igjen har ført utbygger hit for å ordne opp i ting vi ikke ante var feil... Så i går kom to snekkere på døra (den ene snakka til og med Norsk..!) og fortalte at de skulle bytte ut veggplatene på det ene badet...

Feilen var visst at det ikke var montert 100% etter anvisningene til produsenten.. Selv om det da var montert ca 30 ganger mer nøye enn hva jeg selv ville gjort... ;-) Men platene ble fjernet og i dag er det full fart på montering igjen...

Og de gamle platene fikk jeg tilbud om å ta med på hytta... Passet godt for da kan jeg kappe dem og legge dem under kjøkkenskapa og vegg på hyttekjøkkenet... Tror det var tre plater som har fått noen fuktflekker som sees helt nederst på platene her... Så da er moralen; Hastverk er lastverk...

Fra tiden da vi virkelig bygde dette landet....

Enda noe sammensurium fra en forvirra sjåfør med alt for mange timer helt alene... (2-3 år gammelt...)

Og på Berkåk bygges det....!! Der har de erfaring med å bygge landet. Her bygges det ny kontrollstasjon for alle de som kontrollerer de gærningene som kjører vogntog her på berget... Skal visst være operativ allerede denne høsten så her er det bare å glede seg, Lux... For som du vet er jo lys livsfarlig...

Og som jeg sa om tidligere bygging av landet her på Berkåk... I 1856 skulle det bygges vei fra Cristiania til Trondhjem... Admiral von Thelehiv bestemte at veien skulle bygges over de høie fjelle... Men den litt mindre kjente grusveiinspektøren Tolleiv Stabbestein leita ganske febrilsk etter et høyt nok fjell... For skulle veien gå over de høie fjelle som Thelehiv sa, måtte de jo finne fjell... Og som vi vet, i 1840-50 åra var det ikke så mye fjell her i landet... Men på Berkåk var det mye ledige fjellbyggere... De var akkurat kommet hjem fra Korgenanlegget der de hadde bygd et praktfjell... Så her var viljen stor til å hjelpe admiralen.. De satte igang og i 1859 sto fjellet ferdig..! Så takket være fjellrallare fra Berkåk har vi noen bakker mellom dagens Oslo og Trondheim... Her ved den gamle anleggsleiren hadde de tilogmed banka inn årstallet i det nybygde fjellet... Bittelitt forretnings-sans hadde de nok også noen av arbeiderne for det kan i dag spores direkte slektslinjer fra de som ville bygge høyest mulig fjell til de som i dag driver med brøyting, sandstrøing (det var noe de strødde på veiene før i tiden) og bilberging... Her er et bilde fra den gamle anleggsleiren hvor arbeiderne sov i gapahuker og slo ihjel elg til middag.. Der har de til og med rissa inn i fjellet året det nybygde fjellet ble åpnet...!!

Arbeidsfordeling... Det er viktig det....

Denne historien er ca fire år gammel... Den viser at man alltid må vurdere an situasjonen og fordele arbeid så godt man kan....

Så til en tidligere "omtalt" snømåkings affære jeg hadde for meg på Onsdag....
Tenkte og stoppe på tur ned fra Nordmarka og ta et bilde over bygda... (Surnadal) Det er en "rasteplass" på tur ned der med fin utsikt... Da jeg kom dit så jeg til min fortvilelse at den ikke var brøytet...! Men som den høflige mannen jeg er tenkte jeg at det kan vel jeg hjelpe dem med... Lite viste jeg hvor bokstavelig den hjelpa skulle bli...! Jeg så en brøytekant på en liten halvmeter og tenkte at den kjører jeg bare gjennom.... Ja gjett...!! Den brøytekanten var sikkert 4 uker gammel og GJENNOMFROSSET....!!! Så der spratt jeg til himmels og dalte ned i skjul... Iallefall var framhjula mine godt plantet på hver sin side av "besseggen"....

Hva gjør man da....? Ringer VIKING...? Eh nei... På mine snart tre år hos Breivik har jeg brukt bergningsbil en gang før... og det var i et blomsterbedd, 2 meter unna porten på butikken jeg skulle levere....på flat mark...!! Så flere sånne flaue skulle jeg prøve å unngå... Men jeg ringte en kompis som kom med spade.. og han skjønte heldigvis hvor viktig det var at dette ble fotografisk dokumentert, så vi (jeg) ble enige om arbeidsfordelingen... Jeg fotograferte og Rolf måkte...!!

For jeg sto "litt" fast.... Her har jeg prøvd å "sprenge" meg gjennom brøtekanten uten hell...

Men når man samarbeider så godt om arbeidsoppgavene ordner det meste seg... Bilen ble håndspadd frem i dagen igjen (det så egentlig ikke så slitsomt ut...) og jeg bidro sterkt med nøye henvisninger om hvor han måtte krype og måke, samt kyndig håndtering av diverse kamera... Og da var jeg plutselig "fri" igjen...

Og bilde fra Surnadal.... Vel det droppet jeg... Kunne jo ikke vase rundt å fotografere natur når folk spadde så de spytta blod rundt meg...

Et ras... eller ei fonn...eller mange lass....?

Som nevnt i forrige innlegg har jeg hatt mange innlegg i sjåførdagboka på Berglitruckstop opp igjennom åra...Så da er det ikke så rart noen blir litt vel vridd i tankegangen.. ;-) Men jeg prøvde iallefall og begynne seriøst... Men som alltid..... ;-)

Her ser vi alle sammen Dagisvoga nok en gang.... enda et bilde av en ubetydelig bil, fotografert på nok en ubetydelig rasteplass på nok en ubetydelig coop runde... MEN... Her står jeg midt i et ras...et ras som ikke akkurat var "ubetydelig".... Den 22 februar, 1756...etter ei uke med sammenhengende regnvær (noe var jo likt den tiden også..) gikk altså denne "tjelle-fonna" ut i langfjorden... 15 millioner kubikkmeter stein gikk ut i en trang fjord med bebyggelse helt ned i fjæresteinene... Til sammenligning hadde raset i Loen i 1905 en størrelse på ca 1/2 million kubikkmeter....og Tafjordraset i 1934 og Loenraset i 1936 hadde en størrelse på ca 1 million kubikkmeter...


Raset var ca 600 meter bredt og flodbølgene var på det høyeste 50 meter....! Bølgene rasket med seg 168 hus og naust.... 32 mennesker omkom og 196 båter gikk tapt...

Men så sitter jeg her da.... Sjåfør... Altså IKKE tippbil sjåfør men thermobil sjåfør med 33 palleplasser på tralla mi.... 15 millioner kubikkmeter stein...? Sikkert VELDIG mye det...? Men det sier meg liksom ikke så voldsomt mye.... Så jeg kontakter min "kubikksjarmør" oppi drivdalen for en innføring i kubikkregning...! Sickpuppy (Stig Arne Almskår) kjører jo sånt og vet hvor mye dette er... Jeg må jo ha forklaring i hvor mange lastebillass dette er for å i det hele tatt skjønne noe av størrelsen her...

Så vi begynte stille og rolig.. (jeg vil gjerne ha det inn med teskje skjønner dere..) Så jeg foreslo at SickPuppy, heretter kalt SP kunne kjøre Tjellefonna fra ura her og ned til sjøen for å gi meg en ide om hvor mange lass dette ble.... Men den gang ei... Hvor skulle han spise middag da...?? SP spiser jo på Frya han... og da måtte jo ura her kjøres iallefall forbi frya...! Men man kan jo ikke bare tømme fra seg 15 millioner kubikkmeter i elva ved Ringebu uten å få problemer med den lokale sheriffen...? Så vi grubla litt på den og ble enig om å tippe lassa i mjøsa... Da ville jo ingen merke det..?!? Ute av syne, ute av sinn.. ikke sant..? Så da var vi i gang.... Først størrelsen på lassa... SP kjører jo en 460 FH så vi ble enige om ca 20 kubikk på hver container.... 40 kubikk på hver tur.. Og lovlig ville han kjøre (dette var jo en stor kontrakt, mye kjøring) så nok hviletid skulle han iallefall ha..! Så da fant vi ut at med litt ettersyn av Volvoen, litt ettersyn av SP (hvis ikke det er for seint allerede) og med reservasjon om at det kunne bli litt sykdom, polakkjakt, dårlig føre og stengte veier fant vi ut tre turer i uka måtte holde....! Altså tre turer i uka med hver 40 kubikk er 120 kubikk... Henger dere med..? 120 kubikk i uka.. Ferie må jo selv SP ha så vi regnet 48 uker i året... 48 uker à 120 kubikk er 5760 kubikk i året det....Kan jo snart stenge brua på biri da og kjøre på molo kanskje...? Eller...? Men 5760 kubikk er jo langt unna 15.000.000 kubikk...!?!? HM.... Kanskje vi må ha hjelp, SP...? Vel uansett... Da må vi vel dele de 15 mill. på 5760 da...; Altså hvis vi kan håpe på at Volvoen går uten noe driftsstans og SP holder seg frisk så kan oppdraget være utført om ca 2604 år...!!! Dæven han ska vær bra lei av Gudbrandsdalen da...og maten på Fryatun...! Men nå begynner det å demre for en stakkars thermosjåfør.... 15.000.000 kubikk med stein er ganske mye stein...!!! Bra vi ikke skulka mattetimene på skolen, SP..... Sannsynlighetsrekning og gym skulka vi jo nesten alt av...men hva så ...? Det har vi jo ALDRI hatt bruk for...!!!!

Hvor ble det av Hornmusikken...?

På et forum som heter Berglitruckstop har jeg hatt en sjåførdagbok gående noen år... Men p.g.a litt vel mye jobbing med å legge inn bilder i innleggene tenkte jeg og prøve meg på denne bloggen heller... Så mine meninger om mangt og skjeve skråblikk og bilder kan plutselig finnne veien inn her... Har vært inne på dagboka og henta ut noen "gamle klipp" som jeg legger inn her... Gamle men like aktuelle... eller ikke...

Men må bare nevne en historie fra i går... Vår alles kjære Ole Alstad har vaska og strøkke kvitskjorta for lenge sia... Den heng i vinduet på Sjøholt (vises sikkert fra veien) Flagget e funne frem og i dag skulle det heises.... For i dag får Ole R500 V8...!!
Og som om ikke det va grunn nok til feiring så skulle Ole i dag bli førstemann gjennom nytunnelen i Jordalsgrenda...!!! E d rart vi andre e imponert.. Skulle jo bare mangle at han fikk gjennom først... Han ha jo akkurat (for nånn daga sia) hatt 20 års Jubileum i firmaet...! Ikke verst det i dagens marked... Og det ha iallefall nesten alle i firmaet fått me sæ....! Så i går va det like før Ole spretta Champagne'n for å feire den aller siste turen gjennom Ballsnesset... (utenfor nytunnellen) Men han måtte spare flaska t han kom hjem.. Kunne jo ikke risikere o ikke komme seg avgårde i rett tid fra COOP'n i dag tidlig.. (Fredag 29. mai)
Æ prøvd i gårkveld å roe iveren noen hakk med å fortelle Ole at tunnelen ikke vill åpne likevel (iflg NRK lokal) men på det øret var han døv.. (Han hørte bare hornmusikken og blitslampene i det han skulle inn i tunnelen som første bil sikkert... )

Men som sagt, åpninga var utsatt.... æ og Gunnar visst det... Ole fikk det fortalt, men trudd vi tulla... og sprang inn på Coop lageret for å losse og være klar lenge før noen haner våkna på Heimdal i dag... I morrest kjørte han i god tid...frokost på Oppdalsporten og regulerte farta nedover sunndalen til han nærmet seg... Hørte rykter om at toalettet på ESSO sunndalsøra ble brukt både som garderobe for å få på kvitskjorte og slips og til å levere siste nerveskvetten før de siste km inn mot tunnelen....
Akkurat i det han nærme sæ og åpne vindua for å høre hornmusikken bedre ser han skilta til omkjøringa ikke fjerna... Slarka, tenke han sikkert...! Men det ser nesten litt rart ut... Kor e hornmusikken..? Kor e pressa... TV'n...? Så går det opp for herr Alstad...!!! HAN MÅ KJØR BALSNESSET I DAG Å....!!!!!!!

Og der finn han ei hælsing fra Dagis....:

En gang får jeg kanskje ei loftstue...

Søndag 15.04.12.... Etter og nesten ha fått batterimaskina i hodet idet den kom susende ned gjennom loftstrappa i går (passerte pannebrasken med minst mulig margin før den delte seg i adskillig mindre biter lenger nede i kjellertrappa) måtte jeg utsette gulvlegginga på loftet til i dag.. DeWalt mener nemlig at de nye batteriene på den fine gule maskina jeg kjøpte i går måtte lade i minst ti timer før de ble tatt i bruk... Så da begynner jeg i dag... Skal legge gulv i helga tenkte jeg... Plana er å få ei stor bud/garderobe (eller "walkin-closet" som noen kaller det), et soverom ekstra og ei koselig loftsstue/TV-stue...

Og når den stua etterhvert blir ferdig (det skjer når undertegnede har funnet nok tid, penger og fritid til det) kan vi sette oss på loftet og fritt velge om vi vil se på fjernsyn eller bare nyte utsikta.... ;-)